Det Norske Akademis Ordbok

hipe

hipe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhipte, hipt, hiping
preteritum
hipte
perfektum partisipp
hipt
verbalsubstantiv
hiping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt hipa 'hive etter pusten; gape av forundring' og eldre dansk hibe 'trakte etter', trolig av germansk lydord *hip 'puste sterkt'; jf. hippen; se også hive
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 vente med lengsel
; lengte
SITATER
  • her har jeg siddet time ud og time ind og hipet og ventet, og har ikke saa meget som to pinder at lægge i kors under julegrødsgryden
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr (1852) 313)
  • treåringen hiper ikke så sterkt etter all slengmat
     (Carl Vestaberg Rev 50 1929)