Det Norske Akademis Ordbok

"holde fast ved"

25 treff

  • fastholden

    substantiv det å holde fast ved noe jf. fasthengen, fastholdelse ...
  • adherere

    verb henge, holde fast ved ...
  • fastholdelse

    substantiv det å holde fast ved, ikke fragå eller oppheve ...
  • udødelighetshåp

    substantiv håp om å oppnå udødelighet, evig liv ...
  • skirselsbrønn

    substantiv døpefont ...
  • hesykasme

    substantiv tradisjon for kontemplasjon og indre, mystisk bønn (med røtter tilbake til 300- og 400-tallet og fullt utviklet på 1300-tallet blant munkene på fjellet Athos...
  • hesykast

    substantiv medlem av gruppering kjent for å praktisere en bestemt form for kontemplasjon og indre, mystisk bønn (med røtter tilbake til 300- og 400-tallet og fullt utviklet p...
  • stein

    adverb helt jf. stokk ...
  • fastholde

    verb holde fast, holde fast ved ...
  • livssak

    substantiv rettssak hvor en person er siktet for en forbrytelse som kan medføre dødsstraff, sak av livsviktig betydning for en persons (materielle og/eller åndelige) liv og ...
  • klamre

    verb klynge seg til, jf. omklamre, holde, gripe fast ...
  • faste

    verb holde faste, som ikke har spist (og drukket) (på lengre tid eller på en viss tid) ...
  • tummel

    substantiv sterk støy, larm, ståk (av trafikk, sammenstimling av mennesker e.l.), larm, ståk og forvirring under strid, slag vilt, urolig liv ...
  • pute

    substantiv fylt eller stoppet tøy- eller skinnpose, oftest firkantet, hodepute jf. ryggpute og sofapute, stoppet gjenstand av tøy eller skinn brukt til å lette trykk, jf. se...
  • fiksere

    verb behandle (tegning) med fiksativ så pigmentkornene ikke skal smitte av, gnis utover, smuldre, feste (bilde, kopi e.l.) på en fotografisk plate eller ved hjelp av kjemisk b...
  • tro

    adjektiv som man trygt kan stole på, som man ikke har sviktet i motsatt troløs, sannsom virkelig svarer til originalen ...
  • forlate

    verb bevege seg bort fra, la (noe(n)) være tilbake, la (noen) være igjen alene slutte med, ettergi, være sikker ...
  • forsett

    substantiv noe man har foresatt seg, jf. nyttårsforsett, skyldgrad som foreligger når ulovlig handling utføres bevisst til forskjell fra overlegg ...
  • prinsipp

    substantiv begynnelse, første grunn, opphav som alt eksisterende er utgått fra, og som det kan føres tilbake til, grunnforutsetning for all tenkning og handling, virkende kra...
  • støtte

    substantiv (mer eller mindre loddrettstående) stolpe, bjelke som bærer en overbygning eller avstiver byggverk, konstruksjon e.l., (liten og flyttbar) stokk, bordbit, fjel e.l. til &a...
  • fast

    adjektiv som henger sammen med noe og ikke kan beveges, løsnes, som sitter fast, dvs. ikke kan reise noe sted av en bestemt årsak motsatt bevegelig, rørlig, som yter (sterk...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...
  • ond

    adjektiv vanskelig (å gjøre, få, oppnå), motsatt god, dårlig, som smerter (fysisk eller psykisk), smerte(r) som er forbundet med, innebærer, medfø...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...

Viser treff 1 til 25 av 25 totalt