holdeplassen

holdeplass

substantiv stoppested, især for trikk eller buss, sted (på gate, offentlig plass) hvor drosjer venter på tur jf. drosjeholdeplass ...

bilrute

substantiv rute for rutebil ...

reglementær

adjektiv som samsvarer med reglementet ...

sanntid

substantiv tidsforhold hvor en begivenhet eller prosess oppleves eller registreres samtidig med at den finner sted, dvs. (nesten) uten forsinkelse ...

kjørebane

substantiv (midtre) del av gate eller vei, beregnet på kjøretøyer, til forskjell fra fortau, grøft, kjørefelt ...

sørpe

substantiv smeltende, gjennomvåt snø, gjørme jf. issørpe, masse, suppe av noebløtfôr (til kuer), sats til hjemmebrent ...

stanse

verb bli stående, stoppe (under bevegelse, arbeid e.l.), opphøre, gjøre et opphold (på bestemt(e) sted(er)) på en rute, en reise få (eller tvinge) til...

snu

verb vende, dreie i bestemt retning, vende så en ny side, flate kommer opp, etter tur legge sidene av noe i en væske eller et stoff, endre (syn), endre (stilling, forhold), ove...

før

preposisjon tidligere enn, tidligere enn motsatt etter, forut for, forut for, foran ...

vente

verb regne med som noe som vil inntreffe eller bli en til del, gjøre seg (sikker) forhåpning om, regne med (noe) som en selvfølge, som noe man har krav på, v&aeli...