holm
substantiv
BØYNINGen; holmen, holmer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
holmen
ubestemt form flertall
holmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hålm]
ETYMOLOGI
av norrønt holmr
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
SITAT
-
høvdingerne [søkte] en holm, hvor tretten da afgjordes i tvekamp eller holmgang(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,1 386)
UTTRYKK
gå på holm
(etter norrønt ganga á holm)
om norrøne forhold
kjempe i holmgang
-
Atle sa, han skulle såvisst ikke nekte å gå på holm med Egil
-
nå vil jeg by deg, at vi farer bort fra Island og utenlands begge to i sommer og går på holm i Norge. Der vil ikke frendene våre stå i veien for oss