Det Norske Akademis Ordbok

"hoppe i høyet"

2 treff

  • høy

    substantiv fôrplanter som er slått og tørket eller behandlet på annen måte for å brukes til dyrefôr, slått gress jf. brunhøy, surhø...
  • hoppe

    verb spenne fra, ta sats, slik at kroppen løftes fra bakken, plutselig, uten overgang forlate et emne eller et spørsmål og gå over til noe annet jf. bykse, sprett...

Viser treff 1 til 2 av 2 totalt