Det Norske Akademis Ordbok

hornene

44 treff

  • depositurus

    substantiv vordende student under seremoni hvor vedkommende erklæres opptatt blant akademikerne ...
  • gaffelantilope

    substantiv prærieantilope ...
  • tørrbriskkjerr

    substantiv kjerr av tørrbrisk ...
  • okseknabb

    substantiv tykk, middelsstor okse jf. oksetapp ...
  • hulevegg

    substantiv vegg i hule ...
  • skruegeit

    substantiv asiatisk klovdyr i oksefamilien med lange, spiralsnodde horn vitenskapelig navn Capra falconeri ...
  • mannolmhet

    substantiv det å være mannolm ...
  • bukranion

    substantiv (frise, felt e.l. med) dekorativt motiv i form av et oksekranium med girlandere mellom hornene ...
  • skåre

    verb hugge eller skjære innsnitt i med øks, få ny ring på hornene for hver unge som fødes ...
  • margkløve

    verb kløve (en dyreknokkel) for å komme til margen ...
  • knappet

    adjektiv utstyrt med knapp(er) mest i sammensetninger som gullknappet, messingknappet ...
  • trollkjerringflokk

    substantiv flokk av trollkjerringer ...
  • gamsklo

    substantiv fugleklo ...
  • smale

    verb smelle ...
  • replika

    substantiv nøyaktig kopi eller modell, reproduksjon av kunstverk (gjerne utført av kunstneren selv eller under hans/hennes oppsyn) jf. duplikat, overflateavtrykk, særlig for ...
  • snu

    substantiv det å snu jf. rettsnu, vrangsnu, solsnu ...
  • koseprate

    verb prate overfladisk, hyggelig, prate på en romantisk, kosete eller barnslig måte (som til et barn eller et dyr) ...
  • basun

    substantiv dypt og fulltonende, lurlignende blåseinstrument, jf. dommedagsbasun, utbasunere, trombone, tungestemme i et orgel, som etterligner orkesterets basun (trombone) ...
  • duell

    substantiv avtalt, regelstyrt våpenkamp mellom to personer, kamp mellom to personer, partersituasjon hvor det kjempes mann mot mann ...
  • konsonanttekst

    substantiv hebraisk bibeltekst som er skrevet uten vokaltegn jf. konsonantskrift ...
  • deposisjon

    substantiv det å anbringe, plassere (noe), ritual i forbindelse med at opptak til studier ved et universitet det å deponere, anbringe i forvaring et pengebeløp, en pant e.l. ...
  • gnu

    verb gni (hardt) ...
  • øksehammer

    substantiv hammerøks, nakke, bakre flate del av øks, ofte brukt som hammer ...
  • tyr

    substantiv okse (især til bruk ved tyrefektning), (navn på) annet stjernebilde i Dyrekretsenperson født i stjernetegnet Tyren (21. april – 21. mai) ...
  • stinge

    verb stikke (med spisst redskap, brodd e.l.), ramme på en smertefull måte, som med stikk ...
  • skalp

    substantiv hodehud med hår skåret løs fra en overvunnet fiendes hode, båret som seierstegn, jf. skalpere, hodebunn ...
  • spjeld

    substantiv plate, lem i åpning (f.eks. i peis, ovnspipe, motor) som stenger av for og regulerer gjennomstrømming (av luft, gass, vann), trekantet liten (hylle)plate eller lite styk...
  • deponere

    verb anbringe (penger, verdipapir, viktig dokument e.l.) i forvaring, overlate (til en långiver), gi i hende som pant eller sikkerhet, plassere på sikkert sted, tømme, a...
  • dunk

    substantiv (dyp, dump, kort) lyd av slag, støt med noe hardt (eller mot noe hardt), støt, slag (med noe hardt eller mot noe hardt) som gir (en dyp, sterk) lyd støt, puff (ut...
  • fotsid

    adjektiv så lang at den rekker ned til føttene, kjole, skjørt som når til føttene jf. lårkort ...
  • spidde

    verb stikke, sette (særlig stek, kjøtt) på (steke)spidd, (gjennom)stikke (med) og la bli hengende, festet (på noe som er spisst), gjennombore, ved gjennomboring...
  • feie

    verb rense, gjøre ren (især ved hjelp av kost e.l.), gni (hornene) rene for hud og hår (med en rask, voldsom bevegelse) rive, skyve, drive (i en gitt retning), fare vold...
  • horn

    substantiv fremspringende, hard utvekst på hodet hos visse pattedyr, især hovdyr, utvekst i pannen på vesen som tenkes å opptre halvt i menneskeskikkelse, halvt i dyreski...
  • russ

    substantiv avgangselev ved gymnas (rødruss) eller handelsgymnas (blåruss), student i sitt første år etter examen artium avgangselev ved videregående skole, is&ael...
  • kvesse

    verb gjøre (skjærende, spiss eller kantete gjenstand) kvass(ere), spiss(ere), skarp(ere), jf. bryne, skjerpe, slipe, bli (mer) intens, bitende gjøre mer årv&arin...
  • stange

    verb stikke (med stang, pinne e.l.), støte, dunke (mot noe), støte mot land støte, renne hodet eller hornene (mot noe), strides ved å støte hverandre med ...
  • vagge

    verb stå og bevege (seg, kroppen) fra side til side (sjelden frem og tlbake), gå og bevege, svinge (seg, kroppen) fra side til sidemed kroppen svingende ut til siden for hvert...
  • røst

    substantiv lyd som kommer fra menneske eller dyrs taleorganer, lyd, klang (av stemme) lyd som minner om, kan sammenlignes med en menneskelig stemme, innskytelse, tilskyndelse, advarsel, budskap...
  • klemme

    verb trykke, knuge (til, inntil seg) (kinn mot kinn), trykke, presse, knuge (ved omslutning, grep), (ved uhell) skade, deformere, sjenere ved (for) sterkt trykk presse, dytte, trenge (i e...
  • tak

    substantiv øverste dekkende del av bygning (som tjener til avslutning oventil og til vern mot været), øverste dekkende del av et rom (innvendig) jf. skifertak, torvtak, spont...
  • rød

    adjektiv som har farge som mer eller mindre ligner blodets (og den del av lysspekteret som avbøyes minst når lys brytes i et prisme), rødbrun, som betegnelse for kobberets ...
  • løpe

    verb bevege seg raskt til fots uten at begge føtter berører bakken samtidig, sette av gårde i sprang, gå, havne, fare, gå (rundt, omkring, ofte planlø...
  • da

    adverb på det tidspunkt, på det tidspunkt (som er nærmere angitt i et foregående ledd), med ett, i det tilfellet, i alle fall, ...
  • ved

    preposisjon, adverb opptil, i umiddelbar nærhet av (punkt, stadium i arbeid, utvikling e.l.), som (umiddelbar) følge av, i umiddelbar nærhet (men uten berøring), (festet, pakke...

Viser treff 1 til 44 av 44 totalt