Det Norske Akademis Ordbok

hovedretning

hovedretning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
1 
fremherskende retning (for bevegelse, en vei e.l.)
SITAT
  • her er det altfor lenge rødt lys i hovedretningen for Snarøyveien, slik at busser og biler blir stående i kø
     (Aftenposten 31.10.2012/2)
UTTRYKK
ledens hovedretning
se led
2 
fremherskende tendens; hovedtrend
 | jf. retning
SITATER
  • etter Marx delte den sosialistiske bevegelsen seg i to hovedretninger
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • buddhismen har to hovedretninger: theravada og mahayana
     (Carine Holt et al. Store spørsmål 146 2022)