Det Norske Akademis Ordbok

hovedveien

21 treff

  • hovedvei

    substantiv viktigste, mest trafikkerte vei eller ferdselsrute, til forskjell fra sidevei, offentlig vei vedlikeholdt av fylke eller stat til forskjell fra bygdevei ...
  • firefelts

    adjektiv som har fire kjørefelt jf. firefeltet ...
  • murhus

    substantiv hus oppført i mur ...
  • fylkesvei

    substantiv vei som blir (bygd og) vedlikeholdt av fylkeskommune jf. fylke ...
  • sidesti

    substantiv sti ved siden av eller forgrenet ut fra hovedstien jf. sidespor ...
  • trafikkuhell

    substantiv uhell (kollisjon e.l.) i trafikken ...
  • sidevogn

    substantiv liten passasjervogn (med ett hjul) til å feste på siden av motorsykkel ...
  • fjellvei

    substantiv vei som går over fjellet ...
  • regndråpe

    substantiv dråpe av regn ...
  • snøsprut

    substantiv sprut av snø ...
  • idet

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon i samme øyeblikk som, siden ...
  • tilbakeliggende

    adjektiv som ligger, har plass (et kortere eller lengre stykke) tilbake, bakover (i sted eller tid), som ligger tilbake (i utvikling e.l.) jf. tilbakestående ...
  • rutinert

    adjektiv som har rutine (og er bundet av den), som vitner om rutine ...
  • fotgjenger

    substantiv person som går til fots på gate, vei nå især til forskjell fra bilist, bilfører, syklist e.l. ...
  • avvei

    substantiv vei som fører bort fra hovedveien eller den riktige vei ...
  • høygir

    substantiv girtrinn for høye hastigheter, hvor den drevne akselen roterer hurtig i forhold til drivakselen, jf. lavgir, reduksjonsgir, overgir, toppunkt, øverste nivå av ans...
  • dytte

    verb støte (lett), skyve, dulle ...
  • flomme

    verb strømme (voldsomt) over (elve)breddene, strømme rikelig, i overflod, sende i (mektig) strøm ...
  • bom

    substantiv tykk stang til å plassere tvers over vei for å sperre eller kontrollere ferdselen eller for å kreve avgift av de farende, kontrollstasjon med bom, tverrstang, sl&ari...
  • innhold

    substantiv noe som er inni (eller oppi) noe annet, især en beholder, mengde av et stoff som er til stede, er blandet inn i et annet stoff antall flate- eller romenheter som noe måler...
  • lomme

    substantiv flat pose av stoff, fastsydd på innersiden eller yttersiden av klesplagg, mindre rom i koffert, veske, lommebok e.l. jf. bukselomme, jakkelomme, vestlomme, innerlomme, ytterlomm...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt