hugrune
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt hugrúnar, av hugr 'hug' og rúnar, flertall av rún 'rune'
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall, litterært, arkaiserende
rune som gjør en klok(ere)
; visdomsrune
SITATER
-
hugruner skal du kunne om du vil klokere være enn alle andre menn
-
hugruner for klokskap(Vera Henriksen Sølvhammeren 36 1961)