Det Norske Akademis Ordbok

hukre

hukre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhukret, hukret, hukring
preteritum
hukret
perfektum partisipp
hukret
verbalsubstantiv
hukring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu`krə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med huke
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 krympe seg (under sterk kuldefornemmelse)
; hutre (ofte med dempet, skjelvende lyd)
SITATER
  • han [lå] alene i mørket og hukred og frøs
     (Peter Egge Trøndere 70 1898)
  • [den skarpe lyd] jagde en frost gjennem hende, hun hukret heftig til
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 157 1923)
     | grøsset
1.1 
tale med dempet, skjelvende røst (som når man fryser)
SITATER
  • han kom just til den rette da, hukred det
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 63 1901)
  • hukkrende, urene toner
     (Nationen 1933/293/8/3)
     | skjelvende
2 
om visse dyr, særlig hare, orrhane, frosk
 frembringe en dempet, skjelvende, kvekkende lyd
SITATER
  • langt borte hukred en aarhane
     (Peter Egge Hjærtet 67 1907)
  • en hare, som hukred forfrossent
     (Hans Aanrud Fortællinger I 32 1923)
  • ærfugl-steggen hukrer
     (Hans E. Kinck Driftekaren 199 1908)
  • orren hukrer i liene
     (Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 19)
  • «hukringen», som kan høres på flere kilometers avstand. Det er perleuglehannen som synger
     (Martin Eggen Våre fugler 132 2025)