Det Norske Akademis Ordbok

humus

humus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; humusen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
humusen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu:´mus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin humus 'jord, jordbunn'
BETYDNING OG BRUK
økologi
 blanding av organiske forbindelser som blir igjen etter mikrobiell nedbryting av planterester
 | jf. råhumus
SITATER
  • over halvparten af mudderet [bestod] af humus eller myrjord
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 33 1897)
  • overført
     
    et mangfold av heterogene komponenter og paradokser som tilsammen utgjør den humus som har bestemt byens vekst og utvikling
     (Elsbeth Wessel Wien 14 1999)
  • såkalt markberedning er en annen, omdiskutert metode som har kommet mer og mer de siste årene. Den går ut på å pløye opp skogbunnen med store maskiner for å fjerne humus og dermed eksponere mineraljord, for på den måten å fremme veksten av nye furu- og granplanter
     (Marit Beate Kasin Naturparadokset 222 2024)
     | jf. markberede