Det Norske Akademis Ordbok

hundefører

hundefører 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd fører
BETYDNING OG BRUK
1 
hundekjører
SITAT
  • Helmen Hanssen [førte] den ledende slede… [jeg] ansaa ham for den dygtigste hundefører, jeg hadde truffet
     (Roald Amundsen Sydpolen I 334 1912)
2 
person som fører en spesialopplært hund, f.eks. jakthund, redningshund, politihund
SITATER
  • hverken hund eller hundefører ville gi opp [under letingen etter det savnede barnet]
     (Aftenposten 1960/360/13/1)
  • hundeføreren bør være godt kjent med ettersøkshunden
     (Stein Lier-Hansen og Bjørn Wegge Jegerprøveboka (2005) 294)
     | jf. ettersøkshund
  • oppsitterne … hadde som en selvsagt plikt å assistere under jakten, som bærere og hundeførere
     (Tordis og Jo Ørjasæter Nini Roll Anker 42 2000)
  • hundeføreren forsøkte å få den rasende hunden til å slippe taket. Dansken skrek hjerteskjærende før hundeføreren endelig fikk revet bort hunden
     (Tom Egeland Kongen 417 2020)