Det Norske Akademis Ordbok

hvelv

hvelv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; hvelvet, hvelv
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
hvelvet
ubestemt form flertall
hvelv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[velv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form hvælv (nøytrum, sjelden maskulinum), omdannelse påvirket av verbet hvælve (hvelve) av gammeldansk hwalf, tilsvarer norrønt hvalfr (nøytrum); jf. form også nynorsk og dialektalt kvelv (maskulinum eller nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
1 
buet flate som danner tak over et rom
 | jf. krysshvelv, tønnehvelv, hvelving
EKSEMPEL
  • under kirkens hvelv
SITATER
  • i maskulinum
     
    faer min kan spænde under højeste hvælven
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 68)
  • etter at hvelvet kom i bruk [istedenfor flatt tak], gled veggene jevnt over i takkrumningen, slik at interiøret fikk et løftet og sammenhengende preg
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 39 1995)
  • hvelvet over midtskipet er uventet lavt i forhold til det statelige takmønet
     (Bergen byleksikon (2009) 311)
     | jf. midtskip
2 
muret rom (underjordisk rom, kjellerrom eller ildsikkert og tyverisikkert rom i bank e.l.) opprinnelig dekket av buet murverkstak
; sikkerhetshvelv
EKSEMPLER
  • et ildfast hvelv
  • et pansret hvelv
     | jf. panserhvelv
SITATER
  • [trappen førte ned] til hvælvet og skapene [i arkivet]
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 75 1930)
  • han har en mine som en konge fra feudal-tiden da han åpner hvelvet
     (Ferdinand Finne Så vidt jeg husker – og litt til (1986) 143–144)
  • under bakkenivå er det tre etasjer som bl.a. rommer bankens hvelv
     (Oslo byleksikon (2010) 395)
3 
noe som danner eller minner om et hvelvet, buet tak
SITATER
4 
(bunnen av) kantret, kullseilt båt på vannet
 | jf. hvelve
SITATER
  • Elias, der først var kommen op paa hvælvet, hjalp nu ogsaa de andre to didop
     (Jonas Lie Den Fremsynte 75 1873)
  • [til sjøs må en] følge de andre fra dæk til hvælv
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 198)
     | finne seg i å forlise sammen med de andre om bord
  • [han] roper akkurat som det var ham som satt på kvelvet
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 98 1929)
UTTRYKK
ri hvelvet
sjøfart
 sitte på hvelvet av kullseilt båt