Det Norske Akademis Ordbok

"hviler på"

100 treff

  • bryggepel

    substantiv pel som brygge hviler på ...
  • prioritetskrav

    substantiv krav som hviler på prioritet ...
  • fjærvogn

    substantiv vogn hvor vognkassen hviler på fjærer ...
  • rennekrok

    substantiv krok, bøyle som takrenne hviler på jf. renne ...
  • søylebord

    substantiv (rundt) bord som hviler på (to) søylelignende føtter ...
  • premielån

    substantiv offentlig lån som hviler på premieobligasjoner ...
  • fjærkjerre

    substantiv kjerre hvor kjerrekassen hviler på fjærer jf. fjærvogn ...
  • bjelkebærer

    substantiv langskipsbjelke (ved en lukeåpning) som dekksbjelkene hviler på ...
  • skatteskyld

    substantiv landskyld og andre avgifter som hviler på jordeiendom jf. skatt ...
  • støtteflate

    substantiv (forholdsvis) bred flate som noe står eller hviler på ...
  • stekebukk

    substantiv jernbukk som stekespiddet hviler på med endene ...
  • vifteknekt

    substantiv knekt, metallstykke som en vifte hviler på eller er festet til ...
  • fyrrist

    substantiv rist som brenselet hviler på i et ildsted ...
  • salingskne

    substantiv stykke av tømmer som en langsaling hviler på ...
  • flytebro

    substantiv bro som hviler på vannet, oftest ved hjelp av pongtonger ...
  • dekksveier

    substantiv øverste plankegang(er) i innenbordskledning som dekksbjelkene hviler på ...
  • gravitasjonsplattform

    substantiv produksjonsplattform som hviler på havbunnen ved hjelp av sin egen tyngde ...
  • maktrett

    substantiv eiendomsrett, odelsrett som opprinnelig hviler på makt ...
  • skaftholder

    substantiv knagg på hver av de to stolpene som et skaft hviler på ...
  • skrekkbalanse

    substantiv terrorbalanse jf. skrekk ...
  • brokran

    substantiv kran formet som en bro (med horisontal bærer som hviler på to vertikale ben) jf. traverskran ...
  • kompasspinne

    substantiv pinne eller stift i senteret på et kompass som den dreibare kompassnålen eller kompassrosen hviler på jf. kompassdopp ...
  • rullebro

    substantiv bro som hviler på ruller eller hjul og som kan forskyves i lengderetningen jf. skyvebro ...
  • skalk

    substantiv stykke av bjelke som et takskjegg hviler på ...
  • brønnkrans

    substantiv ramme av tre eller jern som utfôringen av veggene i en brønn hviler på ...
  • dekksbjelke

    substantiv en av flere bjelker som et dekk hviler på ...
  • platebro

    substantiv bro som består av et dekke av prefabrikkerte plater som hviler på pilarer ...
  • stikkbjelke

    substantiv bjelke hvor den ene enden ikke hviler på vegg, men er festet til en vekselbjelke ...
  • personalkreditt

    substantiv kreditt med sikkerhet som hviler på debitor personlig og på hans eller hennes økonomiske stilling jf. realkreditt ...
  • visdomstale

    substantiv tale fylt av visdom ...
  • brønnstolpe

    substantiv stolpe som vippebjelken hviler på jf. vippe ...
  • hunnelefant

    substantiv hunn av elefant ...
  • levade

    substantiv det at en hest løfter forparten så den hviler på krummede bakben ...
  • akantusløv

    substantiv akantusblad jf. løv ...
  • gestell

    substantiv stativ, ramme som noe hviler på ...
  • grunnpeling

    substantiv samling av nedrammede peler som en bygning e.l. hviler på ...
  • halvkuppel

    substantiv kuppelkonstruksjon som hviler på en halvsirkel ...
  • pesade

    substantiv stilling hvor hesten med løftet overkropp hviler på bakbena i full balanse jf. levade ...
  • fartøysjef

    substantiv person med øverste ansvaret om bord på skip, fly, i ambulanse eller stridsvogn ...
  • tregrime

    substantiv grime, ramme som hviler på fire laftesteiner som forbinder de fire stolpene i en bu eller et bur ...
  • kompassdopp

    substantiv liten hylse i senteret av en dreibar kompassrose med en hulslepen edelsten e.l. som hviler på kompasspinnens spiss ...
  • slipesteinskrakk

    substantiv krakk, stativ som slipestein hviler på og svinger i ...
  • grunnflate

    substantiv plan flate av legeme (prisme, pyramide, sylinder, kjegle e.l.) som dette hviler på ...
  • standfot

    substantiv (den) fot(en) som hovedtyngden hviler på jf. standben ...
  • øyunivers

    substantiv univers av kloder eller himmellegemer jf. øy ...
  • kvernbenk

    substantiv stokk(er) som underste kvernstein i kvern hviler på ...
  • ståspeil

    substantiv speil som står, hviler på et underlag jf. veggspeil ...
  • tuftstein

    substantiv stein som grunnstokk i hus hviler på ...
  • avløpningspute

    substantiv støttende oppbygning under staget på et skip som skal løpe av stabelen, bestående av korte tømmerstykker som hviler på avløpningssleden ...
  • slingrebord

    substantiv bord med plate som hviler på understellet med en vannrett tapp i forkant og bakkant og som har en balansevekt hengende ned fra undersiden, slik at platen vil holde seg vannrett ...
  • høvre

    substantiv del av hestesele som (med to treplater eller stoppede puter) hviler på hver side av manken og holder draget oppe ...
  • bramgods

    substantiv stående eller løpende rigg som hører til bramstangen med rå og seil, jf. gods, avsats på bramstangen som den stående bramriggen hviler på ...
  • ekteskapsbånd

    substantiv forpliktelser som hviler på personer som har inngått ekteskap jf. bånd ...
  • pestsvanger

    adjektiv fylt med smittestoff til pest eller andre farlige sykdommer ...
  • skyvebro

    substantiv bro som hviler på hjul og helt eller delvis kan skyves til side i vannrett retning ...
  • voldsdiktatur

    substantiv diktatur gjennomført med vold ...
  • ståflate

    substantiv flate som en stående gjenstand hviler på mot underlaget ...
  • bordbakke

    substantiv trebent støtte under båt, hvor båtsiden hviler på ett av benene og de to andre støtter ...
  • plankeposisjon

    substantiv posisjon hvor kroppen i liggende stilling holdes rett og stiv (som en planke) og hviler på hender/albuer og føtter jf. planke ...
  • bjørnerygg

    substantiv en bjørns rygg, takås på siden av hus, som taksperrer hviler på ...
  • standben

    substantiv (det) ben(et) som hovedtyngden hviler på ...
  • takfot

    substantiv nederste del av en takflate som hviler på langsgående vegg jf. raft ...
  • indisiebevis

    substantiv bevis som hviler på indisier ...
  • bryggepåle

    substantiv påle som brygge hviler på, fortøyningspåle på brygge ...
  • oppsale

    verb sale opp (hest), oppsalet trapp ...
  • pratsomhet

    substantiv det å være pratsom ...
  • folkesuverenitetsprinsipp

    substantiv idé, forestilling om at all legitim statsmyndighet utgår fra folket ...
  • murkrone

    substantiv topp, øvre kant av mur, jf. murkrans, krone formet som en murkrans med tinder ...
  • murrem

    substantiv lekte, spile lagt ovenpå (langsetter) en mur som underlag for tverrbjelker (slik at de ikke kommer til å hvile direkte på steinen) ...
  • brokar

    substantiv (muret) oppbygning som en bros overbygning hviler på ...
  • rutinemenneske

    substantiv menneske, person hvis dyktighet (i et fag) bare hviler på rutine, menneske, person som lever et rutinemessig liv jf. rutine ...
  • stilleskrue

    substantiv skrue til innstilling av instrument, motor, apparat, jf. finskrue, skrue med hode som den bakre delen av kanonen hviler på, og som regulerer kanonens stilling ved å skrus...
  • blomsterur

    substantiv sammenstilling av blomster hvis åpning og lukning faller til forskjellige tider på dagen så de kan angi tiden ...
  • negleseng

    substantiv fordypet parti av lærhud som en negl hviler på ...
  • romanistisk

    adjektiv som bygger på, hviler på studiet av romerretten, som hører til, er særegen for studiet av romanske språk ...
  • sofisteri

    substantiv det å opptre som sofist ...
  • vertinneplikt

    substantiv plikt som hviler på vertinne til å sørge for, ta seg av gjestene ...
  • bæreflate

    substantiv flate som en gjenstand hviler på, som bærer en gjenstand, plan, flydel som tjener til å holde et fly oppe ...
  • kontraktforhold

    substantiv forhold (mellom personer) som hviler på kontrakt ...
  • pliktmessig

    adjektiv som er bygget på plikt ...
  • stavverk

    substantiv byggekonstruksjon hvor taket hviler på loddrette staver som er forbundet oppe og nede med vannrette bjelker, og hvor veggene (av loddrette bord) ikke har bærende funksjon,...
  • detaljstudie

    substantiv studie av eller med hovedvekt på detaljer, grundig studie ...
  • kontraktmessig

    adjektiv ifølge en kontrakt ...
  • subrogasjon

    substantiv det at en fordring går over fra en fordringshaver (kreditor) til en ny, uten at det har funnet sted noen ordinær overdragelse av kravet, eller noen annen ordinær ret...
  • ætteskam

    substantiv skam som hviler på en hel ætt ...
  • bunnfast

    adjektiv som har feste i bunnen, i grunnen, som er bygd på faste (eller nedsenkbare) ben, betongelementer e.l. som hviler på sjøbunnen ...
  • ubegrunnet

    adjektiv som mangler begrunnelse ...
  • kulturjord

    substantiv jord, jordsmonn som får sine egenskaper formet av menneskelig påvirkning og ikke bare ved naturgitte prosesser, jf. kultur, jord, grunn som er hjemsted for gammel og rik ...
  • alkoholiker

    substantiv person som lider av alkoholisme, alkoholavhengighet ...
  • banelegeme

    substantiv underlag av grus og jord som jernbanesviller og -skinner hviler på ...
  • leirføtter

    substantiv koloss på leirføtter ...
  • gatekeepe

    verb kontrollere tilgang (for noen) til (noe) ...
  • stavlegje

    substantiv stokk, bjelke (i stavverk) som ligger horisontalt over stavene og holder dem sammen i husets lengderetning, og som taket hviler på jf. raftestokk ...
  • bordplate

    substantiv et bords øverste flate som hviler på foten, bena, plate til å sette inn i et spisebord for å forlenge det ...
  • takbjelke

    substantiv bjelke i taket jf. takås ...
  • takstol

    substantiv (ofte prefabrikkert) bærekonstruksjon av to taksperrer med avstiver ...
  • pilotis

    substantiv (helhet av) kraftige, store vertikalstøtter av armert betong, ofte brukt slik at en hel bygning hviler på dem ...
  • nostalgitripp

    substantiv (opplevelse knyttet til) kulturelt uttrykk som inneholder, bruker eller er sterkt påvirket av kulturelt uttrykk fra en tidligere periode ...
  • svinerygg

    substantiv rygg(parti) av gris, særlig av slaktet gris (kokt, stekt eller på annen måte tilberedt), jf. svinekam, oppbøyd rygg, særlig på hest, rekke helt ...
  • løvefot

    substantiv en løves fot, kraftig og dekorativ fot på møbel (som etterligner en løves fot), marikåpe ...

Viser treff 1 til 144 av 144 totalt