Det Norske Akademis Ordbok

"i barnehage"

19 treff

  • heldagsplass

    substantiv fulltids plass (f.eks. i barnehage) ...
  • barnehagebarn

    substantiv barn som går i barnehage ...
  • barnehageassistent

    substantiv assistent i barnehage, uten pedagogisk utdannelse til forskjell fra barnehagelærer ...
  • hentepress

    substantiv forventning om at barn i barnehage bør hentes tidlig ...
  • barnehageplass

    substantiv adgang til barnehage ...
  • frilek

    substantiv fri, uorganisert lek ...
  • barnehageonkel

    substantiv mannlig ansatt i barnehage ...
  • hjemmebarn

    substantiv barn som blir passet hjemme (og ikke i barnehage) ...
  • heldagsbarn

    substantiv barn som tilbringer hele dagen i barnehage e.l. ...
  • formiddagsplass

    substantiv plass, sted hvor noe(n) befinner seg, oppholder seg om formiddagen, plass, (reservert) adgang om formiddagen, især i barnehage eller skolefritidsordning, huspost, stilling som...
  • barnehagetante

    substantiv kvinnelig ansatt i barnehage ...
  • førskole

    substantiv skolepedagogisk tilbud for barn under skolepliktig alder, før barneskolen ...
  • sekundærsosialisering

    substantiv sosialisering (av barn) som foregår utenfor hjemmet og de primære relasjoner (f.eks. i barnehage, skole, lek med jevnaldrende) til forskjell fra primærsosialisering ...
  • ettåring

    substantiv barn eller dyr som er ett år gammelt, person som tjenestegjør, fungerer i ett år ...
  • kontrollgruppe

    substantiv gruppe (mennesker, dyr, planter, gjenstander) som ikke blir utsatt for det som skal testes på en annen gruppe, gruppe personer som foretar kontroll ...
  • senvakt

    substantiv vakt sent om dagen eller om kvelden, til forskjell fra tidligvakt, person(er) som har vakt sent om dagen eller om kvelden ...
  • tilvenne

    verb venne (noen) til (noe) ...
  • språkgruppe

    substantiv gruppe av beslektede språk innenfor en språkfamilie, del av flerspråklig befolkning som taler et bestemt språk, gruppeundervisning for fremmedspråklige...
  • kompetanse

    substantiv myndighet som en lovgiver, en domstol eller et forvaltningsorgan har til å treffe bindende avgjørelse, fullgod forutsetning for å gjøre noe, inneha en still...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt