Det Norske Akademis Ordbok

"i rekke"

40 treff

  • remhull

    substantiv hull i rem, ofte flere i rekke (med like mellomrom), til å stikke spissen i remspenne gjennom ...
  • sandsiv

    substantiv flerårig plante i sivfamilien med grove, stive strå i rekke og lysebrune blomster i åpent knippe vitenskapelig navn Juncus balticus ...
  • rustsivaks

    substantiv flerårig plante i starrfamilien med runde strå i rekke, smale blad og rustbrune småaks vitenskapelig navn Blysmopsis rufa ...
  • sandstarr

    substantiv flerårig plante i starrfamilien med strå i rekke, lange, sammenrullede blad og hann- og hunnblomster i samme aks vitenskapelig navn Carex arenaria ...
  • perlemorfisk

    substantiv fisk i familien perlemorfisker, familie av små, sølvblanke fisker med sammentrykt kropp og lysorganer i rekke langs buken vitenskapelig navn Sternoptychidae ...
  • slåttgang

    substantiv det at slåttekarer går i rekke etter hverandre (hver i sin skår) og slår med ljå ...
  • bønneflagg

    substantiv fargesterkt flagg (med mantraer eller symbolske figurer), særlig festet i rekke på lange liner i Himalaya ...
  • jenka

    substantiv opprinnelig finsk folkedans, i Norge danset av to eller flere i rekke til en bestemt melodi ...
  • gårdshus

    substantiv hus, bygning på gård, bondegård ...
  • stallotuft

    substantiv en type tuft fra yngre jernalder og middelalderen i høyfjellsdalfører i Nord-Norge og Nord-Sverige, anlagt i rekke ...
  • rekkehus

    substantiv huskompleks dannet av (like) enkelthus som er bygd sammen i rekke, enkeltbolig som er en del av et rekkehus ...
  • atriumhus

    substantiv hus med atrium, hus (ofte i rekke og med bare én etasje) i L eller U-form omkring en liten lukket hage ...
  • gruppeportrett

    substantiv kunstverk (især innenfor billedkunst) som portretterer en (liten) gruppe mennesker ...
  • townhouse

    substantiv nyere (enfamilie)hus i sentralt bystrøk, med to eller tre etasjer, oftest i rekke eller kjede og med noen av kjennetegnene ved småhusbebyggelse i byens periferi (f.eks. s...
  • arbeidsbenk

    substantiv benk (f.eks. i verksted eller kjøkken) som det utføres arbeid ved ...
  • kjedekollisjon

    substantiv kollisjon mellom flere enn to biler i rekke jf. kjede ...
  • defilere

    verb marsjere ved parade, passere (høytidelig, ærbødig) i rekke forbi noe eller noen beskytte de indre deler av et festningsverk mot innsyn og fiendtlig ild (ved å...
  • oppmarsjere

    verb samle og stille opp militære styrker, ofte i forkant av krigshandlinger, gå i stram marsjgang opp, frem stille seg opp i rekke(r) ...
  • slimål

    substantiv fisk i klassen slimåler, rosa, ålelignende fisk i klassen slimåler med store slimkjertler i rekke på hver side av kroppen, klasse av ålelignende rundmunn...
  • molinask

    substantiv selskapsdans utført av tre personer ...
  • tandem

    substantiv forspann av to (eller flere) trekkdyr i rekke, vogn, kanon e.l. trukket av to (eller flere) trekkdyr spent foran hverandre to personer, mekanismer e.l. som arbeider eller virker samme...
  • pullert

    substantiv trossefeste på skipsdekk eller kai, f.eks. en kort rund stolpe med T-fasong, kort rundt stolpe, ofte plassert i rekke som del av områdesikring ved at det hindrer adkomst ...
  • slide

    substantiv gjennomsiktig, positivt fremkalt lysbilde som (fra en kassett) skyves frem i lysfeltet, skjermbilde (i rekke av skjermbilder i et dokument) som vises på stor skjerm eller lerret...
  • kolonne

    substantiv (frittstående) søyle, rekke av tall (eller andre enheter) stilt over hverandre (i tabell), spalte jf. tallkolonne, høy sylinder avdelt med et varierende antall gj...
  • rekke

    verb løse, løsne (omgang, tråd i noe strikket eller flettet, eller noe som er tredd inn på tau, pinne e.l.), gå i rekke og rad, én etter én (...
  • rangere

    verb sette (noe(n)) på en viss plass på verdiskala, i rang, betydning e.l., ha en viss plass på verdiskala, i rang, betydning e.l. ordne eller stille, anbringe på e...
  • tau

    substantiv langt, tynt stykke tvunnet eller flettet materiale av natur- eller kunstfiber (tykkere enn line eller snor, og tynnere enn trosse) jf. løper, vaier, kabel, tauverk, ankertau, s...
  • kjede

    substantiv rekke av personer som holder hverandre i hånden eller som går eller står arm i arm, soldater som er stilt eller rykker frem i rekke ved siden av hverandre med et vis...
  • rad

    substantiv personer, gjenstander e.l. som er plassert slik at de danner en (rett) linje, omgang, rekke av knokler som danner et skjelett, jf. benrad, rekke av sitteplasser (på kino, tea...
  • arrangere

    verb ordne, få i stand, (ut fra et gitt mål) lage til ordne seg, utsette musikk for andre instrumenter eller stemmer enn de(t) originale ...
  • beslag

    substantiv metallgjenstand som er festet, slått fast på noe til beskyttelse, forsterkning eller pynt, hestesko jf. jernbeslag, messingbeslag, det å ta noe i besittelse, f.eks. ...
  • luke

    substantiv (firkantet) åpning (til å stenge) i vegg, tak, gulv e.l., åpning i skipsdekk for lossing og lasting, ventilåpning, (liten) lem av kartong på kalender, sp...
  • rekke

    substantiv (mer eller mindre regelmessig) rad (av skikkelser, tegn, punkter, formasjoner, gjenstander e.l.), følge, rad av tall eller tegn på en kupong, geledd, linje av soldater, k...
  • ordne

    verb bringe i en bestemt (og tilfredsstillende) orden, rekkefølge, bringe system, orden, ryddighet i, regulert, stelle (med) bringe i en tilfredsstillende tilstandinnrette seg p&ari...
  • nummer

    substantiv tall som angir identitet, plass i rekke, i system e.l., person som har en bestemt plass i en rekkefølge, tall som soldat har i rullene, tall, plass som viser beliggenheten av e...
  • slutte

    verb lukke, gjøre (geledd, formasjon) tettere, mer samlet (ved at alle rykker tettere sammen), flytte tett(ere) sammen, danne (ring, krets eller annen formasjon) (ved å rykke...
  • stille

    verb anbringe, plassere (stående), la ta plass (stående), sette i et bestemt forhold eller situasjon, (etter pålegg eller avtale) skaffe til veie, sette opp, bestemme (p&...
  • tre

    verb sette foten, føttene (på), gå, gå, stå (på fot), trampe, tråkke (ned), presse, trykke (ned, under), bevege seg, svinge seg i (dans), presse ...
  • gammel

    adjektiv som har levd (forholdsvis) lenge, gammel person, merket av alder, ikke lenger (helt) liten til forskjell fra ung, som har vært til eller i bruk lenge, som tilhører eller ...
  • etter

    preposisjon, adverb i samsvar med i noen avstand fra noe(n) som er lenger fremme (i en rekke), senere, senere og som følge av noe (før omtalt), igjen, i en bestemt retning, etter at ...

Viser treff 1 til 40 av 40 totalt