Det Norske Akademis Ordbok

"i skole"

27 treff

  • begynnerklasse

    substantiv klasse for begynnere (i skole, på kurs e.l.) ...
  • edukasjon

    substantiv kunnskapstilegnelse, modning og personlig utvikling i skole e.l. ...
  • feilretting

    substantiv retting, utbedring av feil eller mangler, retting av (feil i) skole- eller eksamensoppgave ...
  • språkstatistikk

    substantiv statistikk over ett eller flere språks utbredelse, bruk (i skole, medier, litteratur e.l.) ...
  • institusjonsbarn

    substantiv barn som er, har vært plassert i institusjon ...
  • språklinje

    substantiv linje i skole (især i allmennfaglig studieretning), med vekt på språkfag ...
  • lidelsesfylt

    adjektiv fylt eller preget av lidelse ...
  • belønningssystem

    substantiv system, ordning for belønning av innsats ...
  • hovmesterere

    verb opptre overlegent, tilrettevisende eller belærende overfor (noen) ...
  • musikkrom

    substantiv rom, især i skole, brukt til musikkundervisning og musikkutøvelse, musikksalong ...
  • kosetime

    substantiv (skole)time som ikke brukes til undervisning, men til felles hygge i klassen jf. kos og kose ...
  • basisfag

    substantiv grunnleggende fag (i skole eller utdanning) ...
  • skrifte

    substantiv skriftemål ...
  • medietek

    substantiv (avdeling i) (skole)bibliotek som i tillegg til bøker, har forskjellig (undervisnings)materiell som CD-er, filmer, lydbøker, datamaskiner, opptaks- og avspillingsutstyr ...
  • skolere

    verb ta i skole, la gjennomgå en skole(metodisk) utdanne, øve, trene ...
  • nulltoleranse

    substantiv ingen toleranse, især vist ved resolutt og konsekvent inngripen mot (selv mindre) overtredelser eller forgåelser, motstand mot adferd eller tilstander som oppfattes som u...
  • hvorved

    adverb ved hvilket middel, hvilken handling e.l., ved hvilken ...
  • læringspunkt

    substantiv punkt, konsentrert emne i undervisningsplan eller metodikk, tidspunkt da et emne kan innlæres effektivt erfaring som man kan lære av ...
  • primærsosialisering

    substantiv sosialisering av barn som finner sted i deres mest grunnleggende relasjoner, som oftest i familien til forskjell fra sekundærsosialisering og tertiærsosialisering ...
  • valse

    verb danse vals, gå, løpe, fare omkring, i ring eller frem og tilbake ...
  • skole

    substantiv institusjon for planmessig (teoretisk og/eller praktisk) undervisning, institusjon hvor barn eller ungdom opplæres i fag og ferdigheter som regnes til allmenndannelse, institusj...
  • feier

    substantiv person som har til yrke å feie skorsteiner, person som har til yrke å feie noe (bestemt) jf. brannforebygger, fyr, homofil mann, hurtig rekkedans i todelt takt, vanlig t...
  • konfirmere

    verb bekreftes i dåpspakten, gjennomgå lignende, alternativ seremoni som overgang til voksenlivet la seg bekrefte i dåpspakten (eller gjennomgå lignende seremoni so...
  • krage

    substantiv oppstående eller nedbrettet kant langs halsåpningen på et klesplagg, prestekrage, løst bryst, snipp, nedbrettet kant øverst på lang støvel...
  • elefant

    substantiv stort dyr i elefantfamilien med snabel, vifteformede ører, tykk hud og støttenner, stor personstor og klossete person ...
  • verdt

    adjektiv som har den eller den (økonomiske) verdi, som har så eller så stor formue, er god for det eller det beløpet som fortjener, har gjort seg fortjent tiltilr&ari...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt