Det Norske Akademis Ordbok

idiotiske

22 treff

  • ferdighetsspill

    substantiv spill, konkurranse som beror på ferdighet (og ikke hell) ...
  • antiautoritet

    substantiv motstand mot autoritære styreformer og autoritære personer ...
  • vekkeklokke

    substantiv vekkerklokke ...
  • hylekor

    substantiv (stor) meningsgruppe som fremmer høyrøstet kritikk ...
  • fordummende

    adjektiv som gjør noen dum(mere) ...
  • amatørmessig

    adjektiv lite profesjonell ...
  • oppdiktet

    adjektiv som er funnet på, tenkt ut (og ikke i samsvar med virkeligheten) ...
  • gummiball

    substantiv ball av gummi ...
  • pengekarusell

    substantiv (hektisk) situasjon hvor for mye penger stadig brukes, tjenes, settes i omløp ...
  • mislykkethet

    substantiv det å være mislykket ...
  • idiotisk

    adjektiv svært dum, toskete ...
  • latterlighet

    substantiv det å være latterlig, ting, forhold e.l. som er latterlig, som innbyr til latter (og spott) ...
  • snubbe

    verb snuppe, (med vitende og vilje) overse en bekjent (på gaten), snerte ...
  • rytme

    verb gå, bevege seg rytmisk, inngå harmonisk i en helhet ...
  • flashback

    substantiv innskudd av scener som kronologisk kommer forut for det aktuelle tidsaspektet i en handling (ofte brukt som narrativt grep for å forklare karakterens motivasjoner), scene som in...
  • operette

    substantiv musikklystspill hvor sangpartier veksler med talte partier, operetteforestilling operette som sjanger ...
  • boble

    verb danne bobler, vide seg ut (med en klukkende lyd) være i ferd med å komme til overflaten, sprudle, boble av noe, boble over ...
  • saks

    substantiv kort enegget sverd, klipperedskap med to kryss-stilte, dreibare blad, to motvendte (jern)blader med egg, som begge danner fortsettelse av samme fjærende, halvsirkelformede b&ar...
  • le

    verb (spontant) uttrykke glede, munterhet (eller eventuelt forlegenhet, hån e.l.) ved å frembringe en rekke ensartede, hurtige (klukkende) lyder (og med lignende ansiktsuttrykk...
  • topp

    substantiv (oppragende) øverste parti eller del av noe, (øverste ende av) mast, tretopp, avhugget øverste del av tre (med tilhørende grener) for tynn til å bruk...
  • der

    adverb på det stedet (hvor den talende ikke befinner seg på utsagnstidspunktet), motsatt her, mens, ...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...

Viser treff 1 til 22 av 22 totalt