Det Norske Akademis Ordbok

"ikke sitte"

22 treff

  • svalm

    substantiv (sterk, ubehagelig) os, damp (fra ovn, matlagning) ...
  • trebenk

    substantiv benk av tre ...
  • lykkeprins

    substantiv person som har lykken med seg ...
  • uvirkelighetsfølelse

    substantiv følelse av at omverdenen er uvirkelig, fremmed jf. uvirkelighet ...
  • sportel

    substantiv pengeavgift, gebyr til statskasse eller kommunekasse for utført offentlig, rettslig forretning, betalt til vedkommende tjenestemann som utfører forretningen, tidligere s...
  • skyggeboksing

    substantiv boksetrening med innbilt motstander (som treningsform), gammel kinesisk form for myk gymnastikk som tar sikte på å utvikle fysisk og sjelelig harmoni kamp om noe som er ut...
  • slingrebrett

    substantiv kant, brett på (spise)bord, som skal hindre gjenstander fra å falle av bordet under slingring, (skråstilt) kant, brett satt opp langs vei, akebakke e.l. for å...
  • grøtfat

    substantiv fat til å ha grøt i, ...
  • bakpå

    preposisjon, adverb på den bakre siden eller delen av, på den bakre siden eller delen ...
  • frø

    substantiv spredningsenhet hos frøplanter, dannet av frøskall, groe og frøhvite, første begynnelse til noe, ung kvinne, jf. møfrø, slyngelemne jf. b&...
  • glane

    verb lyse, skinne frem, se uavbrutt (på noe) ...
  • ringside

    substantiv, adverb område nærmest bokseringen (eller annet avsperret område hvor det foregår en konkurranse, oppvisning e.l.), plass nær skueplassen for noe nærmest b...
  • oppå

    preposisjon og adverb på toppen av (noe), høyere opp enn utgangspunktet på toppen, ovenpå ...
  • søren

    substantiv fanden, jf. fanden ...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • unge

    substantiv (ikke fullvoksent) avkom av dyr, avkom av menneske, (ikke fullvoksent) avkom av menneske i første generasjon, menneske i første del av livet, fra fødsel til ungd...
  • vane

    substantiv adferd, handlemåte (innarbeidet ved stadige gjentagelser), som menneske eller dyr følger mer eller mindre bevisst, sedvane, jf. vanedyr, vanekristen, vanemenneske, van...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...
  • ut

    adverb, preposisjon fritt, vekk fra det som er riktig, moralsk e.l., ute, fra det indre av noe og gjennom, til utløpet av et nevnt tidsrom, ...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 22 av 22 totalt