implisere - Det Norske Akademis ordbok

implisere

verb

MODERAT BOKMÅLimpliserte, implisert, implisering

preteritum

impliserte

perfektum partisipp

implisert

verbalsubstantiv

implisering

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[implise:´rə]

ETYMOLOGI

trolig via tysk implizieren, fra latin implicare 'vikle inn i'; jf. implisitt

BETYDNING OG BRUK

ha som (nødvendig) følge

; medføre

EKSEMPEL

SITAT

den sykliske historieteorien impliserte at verden allerede fra opprinnelsen var bestemt til å gå under

(Per Thomas Andersen Dekadanse i nordisk litteratur 1880–1900 91 1992)

litterært, bare alminnelig i perfektum partisipp

innvikle (i)

; gjøre medskyldig (i noe)

; involvere (i noe)

EKSEMPEL

SITATER

i rettens vurdering av saken impliseres moren så vel som faren

(byavisa.no 18.02.2016)
højere vedkommende var naturligvis ogsaa impliceret i sagen

(Kristian Elster Samlede Skrifter I 40)
den store [retts]prosessen mot de impliserte legene

(Jens Bjørneboe Før hanen galer 76 1952)
omfattende biltyverier. 17 personer implisert

(Arbeiderbladet 1930/12/2/6)

2.1

i substantivert perfektum partisipp

EKSEMPEL