Det Norske Akademis Ordbok

imposant

imposant 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLimposant, imposante
nøytrum
imposant
flertall
imposante
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impåsa´ŋt], [impåsa´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk imposant, presens partisipp av imposer 'vekke beundring'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som overvelder ved sin størrelse, mektighet, kraft e.l.
; som gjør et mektig, voldsomt inntrykk
SITATER
  • Senjens imposante klippeøer
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 20 1865)
  • forstaa, hvad der er imposant og mægtigt i en digtning
     (Jonas Lie Den Fremsynte 32 1873)
  • hun løftede nakken værdig og var imposant
     (Jonas Lie Niobe 61 1893)
  • på nært hold var hun enda mer imposant, det glitret i gulltenner og skinte i øreringer
     (Odd Klippenvåg Et virkelig liv 190 1991)
  • selvbevisste embetsmenn drypper ut av det imposante byhuset
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)