impost
substantiv
BØYNINGen; imposten, imposter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
imposten
ubestemt form flertall
imposter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impå´st]
ETYMOLOGI
fra italiensk imposta, substantivert adjektivisk perfektum partisipp (femininum) av imporre, av latin imponere 'sette, legge på'; se imponere; jf. tysk Impost, fransk imposte, engelsk impost
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
fremspringende, markert ledd under de nederste delene
av en bue eller et hvelv
SITAT
-
buens imposter