imprimatur
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imprima:`tur]
ETYMOLOGI
fra latin imprimatur 'kan trykkes' (adjektiv), 3. person
entall konjunktiv presens passiv av imprimere 'trykke'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold, i påtegning fra sensurinstans
trykningstillatelse
| til forskjell fra damnatur
SITATER
-
vi ville sætte imprimatur paa talen
-
skrifter om andakten til Den guddommelige barmhjertighet [ble] gitt imprimatur av mange biskoper, noe som gjorde den til en godkjent andakt(katolsk.no 22.02.2016)