indiskresjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; indiskresjonen, indiskresjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
indiskresjonen
ubestemt form flertall
indiskresjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´ndiskreʃon], [indiskreʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
det å være indiskré
; det å mangle diskresjon
; løsmunnethet
; taktløshet
2
indiskré handling eller ytring
EKSEMPEL
-
begå indiskresjoner