infant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; infanten, infanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
infanten
ubestemt form flertall
infanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infa´nt]
ETYMOLOGI
fra spansk infante, av latin infans (genitiv infantis) 'lite barn'
BETYDNING OG BRUK
om spanske og portugisiske forhold
(tittel for) yngre sønn i kongefamilien som ikke er tronarving
; prins
SITAT
-
infantene av Carrion … er noen uslinger