Det Norske Akademis Ordbok

inhabil

inhabil 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nhabil]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin inhabilis, jf. in- og habil
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 ikke kompetent, kvalifisert (til en bestemt oppgave, et bestemt arbeid)
; inkompetent
2 
jus
 som ikke har rett til å avgjøre en sak fordi vedkommende selv eller hans/hennes nærmeste har personlig interesse av avgjørelsen
EKSEMPEL
  • erklære seg inhabil
SITATER
  • fogden … havde opnævnt inhabile taxationsmænd
     (A. Schweigaard Den norske Proces 1 (1854) 169)
  • [statsministeren] stiller sig selv utenfor som inhabil, fordi han har en sønn blandt ansøkerne
     (Morgenbladet 1933/389/4/1)
  • det var klart at styret i Kosmos ville være inhabilt ved behandling av denne fusjonsplan
     (Hilmar Reksten Opplevelser 137 1979)
  • barnevernslederen var inhabil i saken, som kollega av barnets mor
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet 44 1997)
  • en styrerepresentant som hadde erklært seg inhabil på det første møtet, fant plutselig ut at han var habil likevel
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • spøkefullt
     
    vi er glad i [fjernsynsprogrammet med programleder fra Bergen]. Ja, kona er bergenser, da, så hun er inhabil
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)