innlært

9 treff

• læringspsykolog

  substantiv person som har læringspsykologi (gren av psykologien som studerer fysiske og psykologiske betingelser for læring) som fag eller spesialitet jf. psykolog ...

• avbetinge

  verb avlære adferd som er sosialt, kulturelt betinget, dvs. tillært, innlært ...

• boklært

  adjektiv som har lært å lese (og skrive), jf. boklærd, innlært ved hjelp av bøker ...

• repetisjonsøvelse

  substantiv øvelse for repetisjon (av noe tidligere innlært) ...

• innlære

  verb lære opp, opplære, lære (seg) heltdet å lære (seg) noe jf. innstudere ...

• pode

  verb få organer fra to beslektede planter til å vokse sammen, jf. kopulere, okulere, barkpodning, innføre bakterier i en organisme eller næringsvæske ...

• avlære

  verb lære noe av noen gjennom iakttagelse, venne (seg) av med (noe innlært eller tilvent) ...

• refleks

  substantiv tilbakekastet lys (fra blank flate e.l.), gjenstand som reflekterer lys (fra billykter e.l.), brukt for å gjøre noe(n) synlig i mørket uvilkårlig reaksjon i ...

• ubevisst

  adjektiv som er så innlært at den foregår automatisk (uten at man tenker over det), ikke tilsiktet eller beregnet instinktiv, motsatt bevisst, som man ikke er seg bevisst, i...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt