Det Norske Akademis Ordbok

innrømmende

16 treff

  • innrømmelsessetning

    substantiv adverbial leddsetning med innrømmende betydning ...
  • i-

    sammensetningsledd ...
  • visselig

    adverb virkelig, helt sikkert jo ...
  • hvo

    pronomen hvem som den som, den som, hvem enn ...
  • skjønt

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon til tross for at, og likevel ...
  • visstnok

    adverb riktignok, vel jf. etter sigende ...
  • innrømme

    verb overlate (bygning e.l.) til bruk (ved selv å forlate, rømme den), la få, (motvillig) gå med på (at noe er sant) ...
  • aldri

    adverb ikke noensinne, (slett) ikke ...
  • enda

    adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) fremdeles på det tidspunkt, ennå til og med tross alt, til tross jf. bare, til tross for at ...
  • skam

    substantiv vanære, flauhet, jf. flyskam, kjøttskam, kjønnsdel, jf. skamben, skamdel, skamleppe, person eller forhold som bringer vanære, jf. skamplett, (noe som bri...
  • samme

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: pronomen identisk (med noe annet som nevnes eller er underforstått), jf. lik, uansett, jf. enn, én, ett (og uforandret, med seg selv identisk), felles, uforandret jf. denne, h...
  • ja

    interjeksjon jf. akk, ...
  • adverb på den måte, så som, og så videre, og så fremdeles så gud, så menn, så min santenslik som forholdene er, under alle omstendigheter s...
  • fri

    adjektiv som har full juridisk og politisk rådighet over seg selv, har fulle politiske rettigheter, demokratisk, som ikke er fengslet eller innesperret ubundet av forpliktelser, restriks...
  • som

    subjunksjon likesom, i egenskap, form eller med rolle av, på samme (like tydelige, sterke) måte som, og hvordan, hvor, mens ...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt