Det Norske Akademis Ordbok

fjord

fjord 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fjorden, fjorder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fjorden
ubestemt form flertall
fjorder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fjo:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fjǫrðr; beslektet med fare
BETYDNING OG BRUK
1 
del av havet som danner en lang, smal, ofte forgrenet innskjæring i kysten, som regel omgitt av fjellsider
; (smal) arm av havet
 | jf. bukt
EKSEMPLER
  • fjordene langs norskekysten
  • en lang, smal fjord
  • en dyp fjord
  • det er mye torsk i fjorden i år
  • ro, dra ut på fjorden for å fiske
  • skipet er på vei inn(over) fjorden
SITATER
  • fjordens blanke speil
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/1/1 P.Chr. Asbjørnsen)
  • hvor ofte har jeg ikke vandret ensom ved fjorden
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 88 1874)
  • blaaet over fjeld og fjord
     (Hans E. Kinck Driftekaren 273 1908)
  • fjorden [stod] i slikt rokk ind mot Bakkene med nord og nordvest, at …
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 106 1923)
  • brevet ligger på bunden af fjorden
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 64 1872)
  • danske flåden er i fjorden
     (Henrik Ibsen Digte 11 1875)
  • så De ikke noget til fars båd ude på fjorden?
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 11 1888)
  • fjorden letter nu sit trange bryst med dump og dæmpet stemme
     (Henrik Ibsen Digte 9 1875)
  • på Syd-Øen [av New Zealand] er der tinder, fjorder, sjøer
     (Werner Werenskiold Jorden II 52 1934)
  • fjorden lå glatt som silke foran dem og åsene reiste seg fiolette inne på den andre sida
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)
  • da æ var ei lita pia ved en diger fjord
     (Kari Bremnes Sanger 39 1996)
     | i «Hurtigrute»
  • vi [ser] utover fjorden, på båtene som ligger på bøyer
     (Marita Fossum Verden utenfor LBK 2002)
  • fjordene … skar seg inn i landet
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • vannet … renner nedover de grønne fjellsidene mot de grønne fjordene
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
UTTRYKK
til fjords
 (med gammel genitiv etter preposisjonen til)
1 
som tilstedsadverbial
 ut i, ut på fjorden
; til fjorden
  • de var alt nede i lindeskogen, som gik til fjords
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 41 1900)
  • [oteren] var gått til fjords
     (Regine Normann Nye eventyr 26 1926)
2 
som påstedsadverbial
 på fjorden
  • køringen hjem til fjords faldt lettere til vinteren
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 56 1895)
     | på fjordisen
2 
især på Østlandet
 lang, smal innsjø eller del av innsjø (med bratte sider)
 | vanlig i innsjønavn, f.eks. Tyrifjorden, Randsfjorden
SITATER
  • jeg saa de brede fjorde, der skar sig ind i bugt
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 37)
  • forleden sad han i mit skjød og kjørte opad fjorden
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 257)
3 
land, distrikt som omgir en fjord
SITATER
  • en friskere luft, end her inde i fjordene
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 84 1888)
  • slikt overflødig pære-aar har her ikke været paa den tid folk mindes i fjorden
     (Hans E. Kinck Fra Fonneland til Svabergssveen 3 1922)
  • suppleant for fjordens stortingsmand
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 213 1919)
  • jf. romantittelen
     
    Inde i Fjordene
     (Peter Egge 1920)
  • ekte geitost inne fra fjordene
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)