instrumentets

avdriftsvinkel

substantiv vinkel for avdrift ...

horisontering

substantiv justering slik at instrumentets vertikalakse faller sammen med loddlinjen ...

nivelleringsinstrument

substantiv optisk instrument som består av en kikkert med trådkors som sammen med objektivets optiske midtpunkt bestemmer instrumentets siktelinje, brukt til høydebestemmelse ...

orograf

substantiv avstandsmåler som benytter instrumentets høyde over havet som basis for målingen (særlig brukt ved kystfestninger) ...

flatfele

substantiv vanlig fele til forskjell fra hardingfele ...

demanchere

verb forandre håndstilling på strengeinstrument (ved å la hånden gli oppover eller nedover instrumentets hals) ...

tårnteleskop

substantiv instrument for solobservasjoner, innrettet slik at sollyset treffer en cølostat i toppen av et tårn, for så å bli sendt loddrett ned mot et speil- eller linse...

speilsekstant

substantiv sekstant med to speil som ved skruer kan stilles loddrett på instrumentets plan og parallelt med hverandre ...

døgntrompet

substantiv noe(n) som vekker stor oppsikt, tiltrekker seg mye oppmerksomhet i øyeblikket ...

vekselsang

substantiv synging, sang av to kor, stemmegrupper eller stemmer som synger skiftevis (slik at de svarer hverandre) ...

dobro

substantiv gitar med klangbunn av metall og lignende spillestil og klang som steelgitar ...

spillemåte

substantiv måte å spille på, spilleart ...

fokusering

substantiv det å fokusere, konsentrasjon (av oppmerksomhet, studium, streben e.l.) om et bestemt emne eller formål ...

perkussiv

adjektiv som gjelder, er frembrakt eller preget av eller minner om perkusjon (eller tydelige slag generelt) ...

anslag

substantiv det å slå, støte (redskap, maskindel, prosjektil e.l.) mot noe, sted (del av maskin, apparat e.l.) som en bevegelig maskindel slår an mot det å slå...

rør

substantiv vann- eller sumpplante med slank og hul stengel, gressplante med høy, stiv stengel, avskåret stengel eller stengelstykke av rør, brukt som underlag for puss p&arin...

hode

substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...

ånd

substantiv det som utgjør livet i et levende vesen, det som er knyttet til, gjelder (høyere) bevissthets- og tankeliv, det indre liv, grunnidé, grunnstemning, innerste vese...