Det Norske Akademis Ordbok

intimidere

intimidere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLintimiderte, intimidert, intimidering
preteritum
intimiderte
perfektum partisipp
intimidert
verbalsubstantiv
intimidering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intimide:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk intimider, jf. in- og timid; jf. engelsk initimidate
BETYDNING OG BRUK
skremme
; avskrekke
EKSEMPEL
  • vi lar oss ikke intimidere
SITAT
  • den gamle, ærverdige bygningen virket pompøs og intimiderende
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 142 1974)