irettesettende

irettesette

verb kritisere for upassende oppførsel ...

skjenn

substantiv irettesettende, straffende ord ...

skolemester

substantiv skolelærer (på landet), person som gjerne opptrer belærende, formanende, irettesettende skoleelev som vinner skolemesterskap jf. mester ...

galimatias

substantiv meningsløst snakk, meningsløst påfunn ...

splint

substantiv flis, (spisst, skarpt) stykke (av f.eks. tre, stein, glass, metall) som er revet av, sprengt løs ved hugg, slag, støt, sprengning e.l., liten del jf. granatsplint, bensp...

straffe

verb utsette (noen) for en ubehagelig, uønsket handling eller tilstand som gjengjeld for en forseelse (som vedkommende har gjort seg skyldig i), idømme (forbryter, lovovertre...

menneske

substantiv primat med oppreist gange, velutviklet hjerne og evne til å tale, vitenskapelig navn Homo sapiens, (fornuftig, sivilisert, moralsk) individ ...

kvass

adjektiv skarp, til forskjell fra sløv, med skarp(e) kant(er) eller spiss(er), som lett skjærer, kutter, hugger, stikker gjennom eller (dypt) inn i noe, bitende, klar gjennomtr...

hva

pronomen i indirekte spørresetning, hvilket, (det) som, ...

hard

adjektiv (svært) motstandsdyktig mot trykk, slag, bøyning, rissing eller annen belastning, som ikke er myk, elastisk, ikke gir etter for kroppen (og derfor føles ubekvem), ...