Det Norske Akademis Ordbok

isospor

isospor 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; isosporen, isosporer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
isosporen
ubestemt form flertall
isosporer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[isospo:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av iso- og -spor, til gresk sporos 'sæd'
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 karsporeplante med bare ett slag sporer