isskuring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; isskuringen, isskuringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
isskuringen
ubestemt form flertall
isskuringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd skuring
BETYDNING OG BRUK
1
geologi
det at bre-is skurer på sitt underlag
SITAT
-
isskuringen har skaaret ud lerbunden
2
merker etter at bre-is har skuret underlaget