jærbuing substantiv MODERAT BOKMÅLen; jærbuingen, jærbuinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall jærbuingen ubestemt form flertall jærbuinger FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[jæ:`rbuiŋ] ETYMOLOGI avledet av jærbu med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK muntlig jærbu
