jocko
substantiv
BØYNINGen; jockoen, jockoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jockoen
ubestemt form flertall
jockoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dʃå´k:o], [jå´k:o]
ETYMOLOGI
via fransk jocko fra ncheko i et vestafrikansk språk
BETYDNING OG BRUK