jyde - Det Norske Akademis ordbok

jyde

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; jyden, jyder

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

jyden

ubestemt form flertall

jyder

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[jy:`də]

ETYMOLOGI

dansk form jyde, av gammeldansk iutæ, tilsvarer norrønt jótar (flertall); jf. jute

BETYDNING OG BRUK

person som kommer fra og/eller er innbygger av Jylland

SITAT

jydens – «provinsianerens» – tragedie i Kjøbenhavn hvor det snakkes et språk han kanskje forstår, men ikke kan benytte, er idag den samme som bondestudenten i mange herrens år opplevde i Oslo

(Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 62 1976)

| fra artikkelen «Den norske revolusjon» (1935)

UTTRYKK

vi er alle jyder for Vårherre

(fra fortellingen Den jydske Kavalleer av dikteren Johan Herman Wessel (1742–1785), hvor jydene blir fremstilt som naive, i tråd med en tradisjonell dansk oppfatning; trolig omdannelse av et tidligere norsk uttrykk vi er alle klokkere for Vårherre)

foreldet

for Gud stiller vi alle likt, uten forrang