kårkall substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd kall BETYDNING OG BRUK (gammel) kårmann ; føderådsmann SITATER utgamle innerster og kårkaller (Johan Falkberget Kjærlighets veier 29 1959) en giktbroten kårkall (Anders Saus Fride Berrføtt 41 1976) det satt en kårkall på en huggestabbe (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
