Det Norske Akademis Ordbok

vannøse

vannøse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
øse til å ta vann med (fra vannbøtte, spring e.l.)
SITATER
  • han skramlet med vannøse og kaffekjel
     (Cora Sandel Figurer på mørk bunn 79 1949)
  • han drakk af vass-øsen, som stod der
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 126 1909)
  • i den ene hånden hadde han en spaserstokk med sølvholk, i den andre bar han noe som liknet en vassause, men som viste seg å være et avansert høreapparat
     (Erik Bye … å skyte en teddybjørn 55 1987)
     | jf. sølvholk
UTTRYKK
Marit vassause
 (av kvinnenavnet Marit; norsk form av Margrete, etter den folkekjære helgenen Margareta av Antiokia (275–290); og vassause, dialektal og nynorsk form av vannøse)
i norsk folketradisjon brukt som tidsangivelse
 merkedag 20. juli, da man ventet regn (og som tradisjonelt har vært dagen for margretemesse)
  • 20. juli. Marit Vassause kommer endelig med sin øse for å gi jorda regn
     (Kristofer Visted og Hilmar Stigum Vår gamle bondekultur II 182 1952)
  • vekstene måtte en ta og få i tørk dagene mellom Seljumannemesse og Marit Vassause
     (Eivind Tverbak Et menneske mindre 93 1957)
     | jf. seljemannamesse