Det Norske Akademis Ordbok

kagge

kagge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kaggen, kagger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kaggen
ubestemt form flertall
kagger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt kaggi, brukt som tilnavn på tykk mann; beslektet med kakk
BETYDNING OG BRUK
1 
dunk, liten tønne, særlig til drikkevarer
 | jf. brennevinskagge, vinkagge, ølkagge
SITATER
  • nu renner skratlatteren ordentlig som av en kagg!
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 350 1903)
  • en kagge med mysu
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 89 1926)
  • hverannen søndagskveld kom nattmennene som ramlet med sine kagger nedpå plassen og bante over søl
     (Sverre Steen Guttene i gaten 113 1974)
  • Mikvalonga drakk en hel kagge rødvin alene
     (Kirsti Blom Kitten 110 2003)
  • kaggen med finkel sto på det vaklevorne bordet
     (Niels Fredrik Dahl Herre 203 2009)
     | jf. finkel
2 
tom, vanntett flytetønne til not
SITATER
  • vandtønden forvandledes til kagge for at holde noten bedre flot
     (Jonas Lie Gaa paa! 339 1882)
  • en kagg, av dem som bar garnet under lakse-gildrer
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 187 1919)
3 
sjømilitærvesen
 liten og lett, kort båt, spiss i begge ender, brukt særlig på torpedobåter og undervannsbåter
4 
landbruk, dialektalt
 tett sammenpakket masse, stabel, særlig av høy
SITAT
  • [man bør] faa presset høiet bedst mulig sammen saa luften ikke slipper ind i kaggen
     (Nationen 1927/172/5/5)
5 
dialektalt
 tykkmaget, storvommet person
 | jf. kakse