Det Norske Akademis Ordbok

kainsmerke

kainsmerke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kai´nsmærkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd etter mannsnavnet Kain; navn på bibelsk person som drepte sin bror Abel, og som ifølge 1 Mos 4,15 fikk satt et utpekende merke på seg av Gud for at ingen skulle drepe ham
BETYDNING OG BRUK
litterært
 merke, kjennetegn som stempler en person som forbrytersk, vanæret e.l.
SITATER
  • skræk for straf og håb om vinding er Kains-mærket på din tinding
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 216)
  • Henrik Wergeland har i sit største digt, «Mennesket», dristet sig til at utslette kainsmerket paa den første brodermorders pande
     (Chr. Collin Det geniale menneske 18 1914)
  • den, som føler drømmen i sig, han føler et kainsmerke på sin pande blandt menneskene
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 193 1917)
  • Liv Viken gikk tett opptil ham og stirret ham intenst inn i ansiktet. «Du har kainsmerket i pannen. Jeg ser det nok»
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt 46–47 1996)