Det Norske Akademis Ordbok

kalligrafi

kalligrafi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kalligrafien
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalligrafien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kaligrafi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk kalligraphia, til kallos 'skjønnhet' og graphein 'skrive'; jf. suffikset -grafi
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skrive med regelmessige, forsirede bokstaver
; skjønnskrivning
EKSEMPEL
  • lære seg kalligrafi
SITATER
  • den kinesiske kalligrafien handler ikke om vakker håndskrift, men om skriving som kunst
     (Cecilie Høigård Gategallerier 40 2002)
  • praktisk-estetiske fag som kalligrafi, sang, musikk, tegning, gymnastikk og håndarbeid
     (Willy Aagre Anna Rogstad 72 2024)
2 
(utsmykning i form av) skrift av regelmessige, forsirede bokstaver
; skjønnskrift
SITATER
  • hvor smuk den var fru Lucindes kaligrafi – som prentet
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 1 1923)
  • både moskevegg og minaret kan smykkes med koranvers i vakker kalligrafi
     (Kari Vogt Kommet for å bli 129 1995)
  • [hun] bladde bakover og viste meg eksempler på kalligrafi. Bokstaver formet av løver og drager, fisker og fugler
     (Tove Nilsen Etter Kairo 135 2000)
  • på veggene hang det dikt, skrevet med vakker kalligrafi
     (Erika Fatland Høyt 595 2020)
  • [i synagogene] kan man se de ti bud og annen tekst skrevet med vakre bokstaver på hebraisk. Skriften kalles for kalligrafi
     (Carine Holt et al. Store spørsmål 103 2022)