Det Norske Akademis Ordbok

kanonene

36 treff

  • ammunisjonslanger

    substantiv soldat som bringer ammunisjon frem til kanonene jf. langer ...
  • siktestilling

    substantiv stilling hvor det kan siktes med et våpen ...
  • proviantvogn

    substantiv vogn til transport av proviant ...
  • angrepsstilling

    substantiv utgangsstilling for angrep ...
  • koggers

    substantiv sylindrisk lærhylster som kruttet bringes i fra magasinet til kanonene, sylindrisk metallbeholder for patron eller kardus (for magasinering og transport) ...
  • kystfort

    substantiv fort som tjener til forsvar av kysten ...
  • affutasje

    substantiv understell til en kanon ...
  • krevere

    verb eksplodere ...
  • hornorkester

    substantiv messingblåseorkester, jf. harmoniorkester, orkester som hovedsakelig består av blåsere ...
  • kristiansunder

    substantiv person som bor i og/eller er fra Kristiansund i Møre og Romsdal fylke ...
  • bakladning

    substantiv ladning i bakre enden av løpet til forskjell fra forladning, munnladning ...
  • rytteri

    substantiv troppestyrke til hest ...
  • bokklubb

    substantiv virksomhet som markedsfører og selger bøker o.l. til medlemskunder, ofte i abonnement, og gjerne til spesialpris ...
  • carrier

    substantiv motorkjøretøy eller fartøy til transport av tyngre våpen, biler o.l., lasteskip jf. bulkcarrier, sementcarrier ...
  • røykdott

    substantiv dott, liten samling av røyk jf. tåkedott ...
  • saluttere

    verb hilse (med militær hilsen), hilse militært, med hånden til luen skyte salutt ...
  • svarting

    substantiv mørkhudet person ...
  • ankomst

    substantiv det å ankomme ...
  • recess

    substantiv overenskomst, traktat (som resultat av forhandling), forordning utstedt etter overenskomst, forhandling mellom konge og riksråd fordypningutposning, lomme (i et hulrom eller et ...
  • ambulanse

    substantiv utrykningskjøretøy som bringer syke og sårede til sykehus (og behandler dem underveis), enhver flyttbar innretning (bil, båt eller fly) til rask og skå...
  • kanon

    substantiv tungt skytevåpen med langt rør til avfyring av prosjektiler i en forholdsvis flat bane, til forskjell fra haubits, morter; jf. harpunkanon, maskinkanon, torpedokanon; jf...
  • drønne

    verb gi en kraftig, hul, buldrende lyd (med gjenlyd), bevege seg (fyke, falle, fare e.l.) med drønn, slå så det kommer en kraftig, buldrende lyd drunne ...
  • salve

    substantiv skudd som avfyres samtidig av flere våpen, (mengde av) prosjektiler fra avfyrte skuddsalver, bergparti som sprenges ut ved én enkelt tenning jf. geværsalve, kanonsa...
  • forskanse

    verb befeste, gjemme, beskytte, barrikadere seg (på et sted) for angriper, politi e.l., ignorere, beskytte seg mot påvirkninger utenfra ...
  • knurre

    verb frembringe en dyp, surrende lyd (særlig i sinne), frembringe en dyp, hul, drønnende, skurrende lyd si (noe) (sint) med dyp, grov stemmeuttrykke sin misnøye, ergrel...
  • spy

    verb kaste opp, legge egg (på matvarer), støte ut gjennom munnenstøte ut, gi fra seg (ild, røyk, vann e.l.) ...
  • skjold

    substantiv dekkvåpen i form av plate med håndtak på innsiden, kanonskjold, skjold med merke eller tegn som viser hvem man er eller hvem man tjener, vern våpenskjold, bes...
  • overgi

    verb gi i hende, overdra, gi (i noens vold) (oppgi kamp eller forsvar og) gi, utlevere i fiendens, motstanderens henderoppgi kampen og gi seg i fiendens vold, la seg styre eller rive med ...
  • tårn

    substantiv byggverk med stor høyde i forhold til grunnflaten, som selvstendig bygning eller som del av annen bygning, klokketårn (på kirke eller som frittstående bygning...
  • presis

    adjektiv kort og klar, som uttrykker seg kort, klart og bestemt motsatt upresis, vag, nøyaktig til avtalt, fastsatt tid, motsatt upresis, som forløper, foregår nøya...
  • true

    verb forsøke å skremme, gjøre redd (for oppnå noe), bli rettet (mot for å skremme, gjøre redd), tvinge, virke skremmende tale myndig, strengt til (no...
  • tie

    verb slutte å tale, snakke, holde opp å lage lyd, ikke ta til motmæle, stanse la være, avholde seg fra å tale, snakke, uttale seg, ikke frembringe ord eller t...
  • kjeft

    substantiv munnens ytre deler (kjever og lepper), munn som taleorgan munnhule, så mye som munnen rommer grov tiltale, person, egg på øks eller kile, flatt stykke på r...
  • bane

    substantiv vei, strekning som er anlagt for en bestemt type trafikk, jf. jernbane, kjørebane, veibane, rullebane, jernbane, T-bane e.l. som samferdselsmiddel, jernbane, T-bane o.l. som i...
  • lag

    substantiv noe som er lagt, ligger jevnt utover, horisontal rekke av murstein (i murverk) begrenset av to liggefuger, (horisontalt) utbredt masse av jord eller bergart, dannet ved avleiring, del...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...

Viser treff 1 til 36 av 36 totalt