Det Norske Akademis Ordbok

kantning

kantning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kantningen, kantninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kantningen
ubestemt form flertall
kantninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka`ntniŋ]Uttale-veiledning
VARIANTkanting
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kante, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 det å kante(s)
2 
(tilvirket) kant
EKSEMPEL
  • kantningen på et tak
SITATER
  • [koftens] smalle kantning af sort fløil
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 33)
  • det er større variasjon i fargene på kantingen på de gamle livene enn på de nye
     (Kari-Anne Pedersen Bunad og folkedrakt 46 1998)