Det Norske Akademis Ordbok

kavere

kavere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkaverte, kavert, kavering
preteritum
kaverte
perfektum partisipp
kavert
verbalsubstantiv
kavering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kave:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin cavere 'sørge for'; jf. kausjon, prekavere
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 garantere
; innestå (for)
; gå god (for)
SITAT
  • til natta fikk de toreslått, det kunne hun kavere
     (Anders Saus Fride Berrføtt 36 1976)
UTTRYKK
kavere for
overført, muntlig
 gå god for (noen eller noe)
  • jeg vil ej mere for Mo’r kavere
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 563)
  • [når] brændevinet lægger sin onde magt til, saa kan selv den bedste ikke kavere for sig selv
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 138)
     | være sikker på å kunne styre sig selv
  • jeg maatte selv kavere for at De var en av dalens mest oplyste bønder
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 152)
  • og om en låt skulle åpne litt slapt som «My Wedding Waltz», kan du kavere for at det er overraskende vendinger i vente
     (Vårt Land 01.03.2011/19)