kemner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kemneren, kemnere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kemneren
ubestemt form flertall
kemnere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ke´mnər]
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk kemener, fra senlatin camerarius,
til latin camera 'skattkammer'
BETYDNING OG BRUK
kasserer, skatteoppkrever (for kommune)
; kemnerkontor
EKSEMPEL
-
du får beholde 6 av 10 kroner – resten tar kemneren| resten må betales i skatt
SITATER
-
søke stillingen som kemner på Kongsberg
-
småbyens kemner i det 20. århundre var ingen embetsmann
-
den årlige selvangivelsen og innbetaling til kemneren