Det Norske Akademis Ordbok

kileskrift

kileskrift 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
skriftsystem med kileformede eller vinkelfomede tegn (brukt i områdene rundt Eufrat og Tigris i tiden ca. 3200–ca. 80 e.Kr.)
SITATER
  • [innskriftene] vare hverken skrevne med kileskrift eller runer
     (Jens Andreas Friis En Sommer i Finmarken, Russisk Lappland og Nordkarelen 174 1871)
  • kaldeisk kileskrift
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 497 1959)
     | jf. kaldeisk
  • tavler i kileskrift, som vesentlig skriver sig fra kong Assurbanipals bibliotek (668–626 f. Kr.)
     (A-magasinet 31.08.1929/8)
  • de norske runene … dukker opp tre tusen år etter den mesopotamiske kileskriften
     (Espen Haavardsholm Store fri 281 1983)
  • spøkefullt
     
    turistinformasjon anses for å være like uleselig som kileskrift for utenlandske turister
     (Valdres 15.06.1989/3)
  • et sammensurium av akkadisk kileskrift
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 23 2017)
     | jf. akkadisk
  • kileskrift fra Sumer og hieroglyfer fra Egypt er to av de eldste typene skrift vi kjenner til
     (Kristin Gregers Eriksen et al. Arena 6. Samfunnsfag 80 2021)