Det Norske Akademis Ordbok

kirkegjenger

kirkegjenger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kirkegjengeren, kirkegjengere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kirkegjengeren
ubestemt form flertall
kirkegjengere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi`rkəjeŋər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd -gjenger
BETYDNING OG BRUK
1 
person på vei til eller fra kirke
SITAT
  • gaderne var øde, blot hist og her nogle kirkegjængere paa fortougene
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 109)
2 
person som (regelmessig) går i kirke
SITATER
  • jeg er ingen flittig kirkegjænger
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 23 1900)
  • hun er ingen kirkegjenger vet du
     (Ebba Haslund Døgnfluens lengsel 20 1984)
  • ute i Muségaten var allerede de første kirkegjengerne på vei mot Domkirken
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 17 1997)