Det Norske Akademis Ordbok

kirkeklokker

30 treff

  • varslingssignal

    substantiv signal (f.eks. støt i luftvernsirener, ringing med kirkeklokker) brukt i varslingstjeneste ...
  • klokkestøping

    substantiv det å støpe klokker, særlig kirkeklokker ...
  • kirkeklokkeklang

    substantiv klang av kirkeklokker ...
  • julemorgen

    substantiv første juledags morgen ...
  • helgefred

    substantiv helgedagsfred jf. helg ...
  • julekimen

    substantiv kiming av, med kirkeklokker julaften ...
  • gravringing

    substantiv ringing (av kirkeklokker) til begravelse jf. sjeleringing ...
  • kirkeklokke

    substantiv en kirkes klokke som det ringes med før (og ved) kirkelige handlinger jf. klokketårn ...
  • om

    substantiv svak, dump lyd jf. ljom ...
  • klokkeringer

    substantiv person som ringer med kirkeklokker, især person som har dette som yrke jf. ringer ...
  • tvillingklokke

    substantiv hver av to like kirkeklokker som henger ved siden av hverandre, hver av to sammenstilte klokker ...
  • sjeleringing

    substantiv ringing med kirkeklokker for en avdøds sjel (ved begravelse eller ved sjelemesse) ...
  • klokkestøperi

    substantiv det å støpe klokker, særlig kirkeklokker, verksted, fabrikk for klokkestøping ...
  • munkesang

    substantiv salmesang, messesang av munker ...
  • pinsemorgen

    substantiv første pinsedags morgen ...
  • lengselsfull

    adjektiv full av lengsel ...
  • klokkefrosk

    substantiv frosk i slekten klokkefrosker, frosk i slekten klokkefrosker med grå, vortete rygg og sang fra hannen som minner om fjerne kirkeklokker slekt av frosker som skiller ut et giftig...
  • tempelkiste

    substantiv kiste i jødenes tempel til oppbevaring av innkomne penger, kasse, bøsse e.l. i kirke til oppsamling av bidrag ...
  • ringelyd

    substantiv lyd, signal som spilles av når telefon, dørklokke e.l. ringer ...
  • høymesse

    substantiv høytidelig messe, med innslag av (orgel)musikk, sang o.l. i liturgien, til forskjell fra fromesse, stille messe, hovedgudstjeneste på søndag eller helligdag ...
  • klemte

    verb ringe (med klokke) ved gjentatte (adskilte) slag mot kolv e.l., ringe (med gjentatte slag mot en kolbe e.l.) jf. kime ...
  • klokker

    substantiv kirkelig tjenestemann som bl.a. bistår presten under gudstjenesten ...
  • kliss

    substantiv klissen masse eller klissent stoff, lag, belegg, (tilgjort) sentimental, søtladen eller naiv uttrykksmåte, opptreden ...
  • bergta

    verb lokke til seg inn i berget og holde fanget der, fortrylle ...
  • kime

    verb frembringe lyd i (kirke)klokke ved en rekke slag med en hammer eller en kolv (som henger inne i klokken), lyde, ringe ved kiming ringe sterkt og vedholdende (på ringeklokke e.l....
  • titt

    adverb ofte, oftere, oftest ...
  • støpe

    verb slå, tømme, helle (ut, ned), styrte, støte (ned, utfor e.l.), raskt dra, trekke (klesplagg) av eller på bløte, fukte frø eller korn for å...
  • berg

    substantiv grunn av sammenhengende steinmasse, bergart, stein som ikke inneholder malm mindre, forholdsvis isolert stående fjell, oftest uten skog og lite dekket av jordsmonn, sted hvor on...
  • ringe

    verb få klokke (f.eks. kirkeklokke), ringeapparat (f.eks. dørklokke) til å lyde (særlig for å tilkalle eller varsle noen), kontakte, sette seg i forbindelse...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 30 av 30 totalt