kiropraktor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kiropraktoren, kiropraktorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kiropraktoren
ubestemt form flertall
kiropraktorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çiropra´ktor], flertall [çiroprakto:´rər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
utøver av kiropraktikk, en metode for diagnostikk, behandling
og forebygging av lidelser i nerve-muskel-skjelett-systemet, især
tilstander som involverer ryggsøylen
SITATER
-
chiropraktorene stiller sig forbauset over, at ikke folk skjønner, hvilket herlig middel man nu har fått(Nordlands Avis 16.11.1928/1)
-
han var sikker på at han ville trenge kiropraktor for noensinne å få [nakken] rett igjen
-
jeg har vært hos all verdens fysioterapeuter og kiropraktorer og kvakksalvere, men ingen har klart å lege meg(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)